Kull #005 starter 13. oktober 2025

Som vanlig har vi løftet rundt på avfallsposer på Brann stadion i den sirkulære økonomiens tjeneste, og da kan man kjenne ordentlig på hvor krevende det sirkulære skiftet er. Og det trengs mange og mangfoldige tiltak og virkemidler for å lykkes med overgangen til den sirkulære økonomien. Derfor tar vi en prat om "Ikke rett fram" - rapporten til ekspertgruppen for sirkulærøkonomi som har lagt frem sine anbefalinger. Vi snakker om hovedtrekkene i rapporten og de konkrete anbefalingene både for økonomien i det store og i de sektorspesifikke anbefalingene. Vi snakker om tiltak som kan redusere overforbruk og tiltak som kan ansvarliggjøre produsentene. Vi trekker linjer til utviklingstrekkene i EU og snakker om målrettet medisin og målrettede tiltak. Lars Jacob har ikke Milton Friedman på nattbordet men er en økonomiromantiker, Sveinung løfter noen store sekker som skal sendes til Infinitum, vi drar nesten på løpetur og peker tilbake til samtalen vår med Ingrid Mørk om bærekraft i staten. Sveinung kjøper seg stakeutstyr og reparerer kjøkkenet, mens Lars Jacob overforbruker for harde livet til sitt nye kjøkken. Det leder oss inn i en prat om hvor krevende det kan være å lykkes med sirkulære løsninger, og verdikjedeimplikasjonene av det sirkulære skiftet. Vi forteller om da vi snakket med ekspertgruppen om forskningen vår på sirkulære forretningsmodeller, Lars Jacob er bekymret for prismekanismen, vi snakker eksternaliteter og nikker til venner og kjente på sirkulærfeltet. Sveinung har trua tross alt, vi gleder oss over ekspertise, er likevel betenkt over omfanget i utfordringen og ser frem til mer dykking ned i arbeidet til ekspertgruppen.

Hva gjør man når hjernen ikke lengre spiller på lag? Det spørsmålet måtte dessverre Ingrid Grimsmo Jørgensen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, ta stilling til etter at et septisk sjokk nesten tok livet av henne, og påførte henne en rekke kognitive skader. Ingrid er for mange best kjent som influencer på områdene antimobbing og inkludering, og for en engere krets kjent som konen til Sveinung (noen må jo være det også, så takk til henne for å ta en for laget!). Fra et sommerhus på stranden utenfor København, tar Jørgensen, Jørgensen og Pedersen (og faktisk, som det viser seg underveis, enda en Jørgensen) en prat om Ingrids historie. I en kronikk i Khrono og påfølgende artikler både i Khrono og GD har Ingrid valgt å dele historien om hvordan en serie hjerneinfarkt har skadet det viktigste arbeidsverktøyet hennes, og hvordan hun jobber hver dag for å mestre dette. Vi snakker om historien som ledet frem til situasjonen i dag, nevropsykologiske utredninger og rehabilitering på Sunnaas. Sveinung snakker om mennesker som spretter tilbake når de treffer veggen, Lars Jacob mimrer om Kjell Bækkelunds fingre, vi får besøk av en chihuahua og Ingrid holder oss på den smale stil. Vi drar fra vinbarer i København (selv om Ingrid vil bli der) til en samtale om ulike typer inkludering, skryter av Ingrids arbeidsgiver og NAV-kontakt og snakker om kalendre og utladede batterier. Ingrid hinter til at vi jobber for mye, Lars Jacob er i markedet for et dansk strandhus, Ingrid og Sveinungs barn gjør sin entre i samtalen og vi gleder oss over livet - tross alt. For det er fortsatt mye å glede seg til.

Hjelpe og trøste så hyggelig for Sveinung å snakke om offentlig sektor! Og særlig når vi får besøk av vår NHH Executive-alumna Ingrid Cecilie Mørk, som var med oss på Bærekraftig Business kull #004 og som pusher bærekraft på ledere i staten. Og Sveinung fikk den strålende ideen om å invitere henne. Eller var det Lars Jacob som fikk den? I alle fall er Ingrid, som i det daglige jobber i DFØ, en slags "bærekraft i det offentlige"-influencer, og vi har nettopp hatt henne på besøk i Executive-programmet vårt for ledere i departementsfellesskapet og da fikk vi endelig anledning til et bærekraftseventyr sammen. Vi tar som utgangspunkt en artikkel Ingrid skrev i "Stat og styring", med tittelen "Staten henger etter". Så vi diskuterer nettopp det, og spør oss om det virkelig er slik, og om hvordan farten og retningen er på bærekraftsarbeidet i offentlig sektor. Ingrid drar en klesbransjeparallell, vi snakker sentrifuger og vaskebrett og spør oss om staten kan være ens store kjærlighet. Vi snakker om å snu seg raskt rundt, diskuterer hva staten er god på, og forsøker å nyansere samtidig som vi injiserer adrenalin i hjertet til staten. Vi utfordrer Ingrid på å fortelle om innsiktsarbeidet hun har gjort i kartleggingen av bærekraftsarbeid i staten (selv om vi risikerer at hun må drepe oss). Det blir fragmentering og uklar styring, utfordringer med kompetanse og motstridende insentiver. Vi snakker symbol og struktur, trekker paralleller til digital transformasjon, og innser at det er strekk i laget. Vaskebrettet til Sveinung gjør en appearance, vi lurer på om DFØ er hot i selskapslivet og insisterer på å snakke mye om dobbel vesentlighet.  Sveinung peker tilbake til praten vår med Frode Hvattum fra Skift, det store dyret dukker opp igjen, Lars Jacob har fått kjeft mens han tok en drink, og plutselig tar samtalen en vending. For Lars Jacob anklages for å ønske seg kinesiske tilstander, for han er jo over gjennomsnittlig fed up med politikken, og er derfor mer glad i byråkrater. Sveinung pusher tilbake, og vi krangler med kjærlighet, og det skal vi faen ta gjøre mer av. Sveinung tegner opp et skremmebilde, men Lars Jacob blir motivert av det, og så dukker Pippi opp. Sveinung får vann på mølla og dytter enda hardere, så Lars Jacob må late som om han backtracker, men det gjør han egentlig ikke. For mens Sveinung synger de folkevalgtes hymne, er Lars Jacob glad for å snakke om noe gøy. Vi blir litt nedslått av å tenke på veien det går, men er enige om at institusjonenes motstandskraft er viktig. Vi applauderer filosofisk høyttenkning, er bekymret for verden, Sveinung tenker nye institusjoner og vi jazzer i vei. Til slutt drar Sveinung oss inn igjen i Ingrids tid i Bærekraftig business-programmet og vi snakker livslang læring og Ingrid setter ord på læring på tvers av sektorer og verdener.

Vi er ikke så gode på takt og tone i denne podcastserien, men vi er glade i musikk, og Sveinung starter ballet med en musikalsk analogi. Det er veien inn i en samtale om Taktskiftet - et prosjekt i regi av Skift - næringslivets klimaledere. Vi får besøk av Frode Hvattum, som har lang fartstid i å jobbe med grønn omstilling i virksomheter som Accenture, Ruter og Freyr, men som nå arbeider med Skifts innsikts- og påvirkningsarbeid for å lykkes med et taktskifte i den grønne omstillingen. Vi spør oss om hvor det gås minst i takt og hvilke grep som må tas for å samle troppene. Vi trekker linjer fra politiske beslutningstakere til næringslivsledere, snakker både takt, rytme og arytmi og tilkjennegir av at ting av og til går for sakte og av og til for raskt.  Sveinung nikker til våre NHH Executive-programmer i bærekraft for offentlig sektor og applauderer evnen til å håndtere målkonflikter. Lars Jacob minner om flere legendariske Knutsen og Ludvigsen-låter og byr opp til dans. Frode trekker paralleller mellom erfaringene sine med grønn omstilling i virksomhetene han tidligere jobbet med og utfordringene han møter hos en økosystemaktør som Skift. Vi snakker opp til flere ganger om det store dyret, peker på viktigheten av innsiktsarbeid og peker frem mot innsiktene som er innhentet i Taktskiftet-prosjektet. Sveinung gir seg ikke og kjører på med en nattklubbsanalogi, hvilket får Lars Jacob til å dosere over DJens makt og privilegier, før vi blir enige om å ta en ny prat med Frode og Skift når innsiktene fra prosjektet er på plass.