#JP057: Vi må snakke mer om bærekraft

I denne episoden snakker vi om at vi må snakke mer om bærekraft. Det er mange som argumenterer for det motsatte - det er for mye prat om bærekraft og nå er tiden inne for handling. Det er selvsagt helt riktig at handling kreves (og har gjort det lenge), men vi argumenterer for at det fortsatt er behov for mye mer prat om bærekraft og at slik prat slik prat faktisk er det som kan lede til resultater. Dessuten er prat en form for handling i seg selv. Vi diskuterer verdien av både intern og ekstern kommunikasjon og informasjonsdeling om bærekraftsmål og -prestasjoner.


Vi snakker om forskningen til gode bærekraftskolleger på såkalt "t(w)alking" (som Sveinung håper skal lede til en samtale om twerking), og hvordan bærekraftsarbeid preges av såkalt kommunikativ praksis. Vi nevner igjen klimaforskeren Katherine Hayhoes perspektiv på viktigheten av å snakke om klimaet. Vi diskuterer samtalenes plass i bedrifters vesentlighetsarbeid, og vi trekker frem en gammel forretningsmodellklassiker av Joan Magretta fra Harvard Business Review som utgangspunkt for en samtale om historiefortellingens plass i forretningsmodellinnovasjon. Konklusjon? Vi må snakke enda mer om bærekraft.

26 Mar, 2024
Vi er veldig heldige som har mange årskull med tidligere Executive-studenter fra NHH Executive-modulen vår i bærekraftig business, og i denne episoden får vi besøk av selveste "pasient 0". For det var faktisk Maiken Moe, Sustainability Specialist i Hydro, som iherdig ringte og ringte og sørget for at vi i sin tid startet første kull av programmet. Siden den gang har Maiken både klatret i hierarkiet og flyttet seg inn i kjernen av Hydros team som arbeider med overgangen til nullutslippssamfunnet . Vi snakker om hva videreutdanning i bærekraftig business gjør med deg og hvordan det påvirker arbeidshverdagen. Maiken forteller om de store bærekraftsambisjonene til Hydro, både med hensyn til å levere løsninger som kan gjøre kundene deres grønnere, og med hensyn til å redusere egne negative fotavtrykk. Vi snakker om vindkraft og involvering av lokalsamfunn. Maiken reflekterer over utviklingen internt i et konsern av Hydros størrelse og bevegelsen både med hensyn til strategi, operasjoner og ansattes kompetanse. Vi spør Maiken om hva hun ville ønsket seg om hun skulle tatt et Executive-program i bærekraftig business igjen, fremhever viktigheten av interessentinvolvering, og konkluderer med at tross alt, selv om bærekraftsproblemene blir mer og mer krevende, går ting likevel riktig vei.
Av Sveinung Jørgensen 12 Mar, 2024
Vi kan ikke lengre skryte på oss å være unge i bærekraftsfeltet, selv om Jørgensen heter Sveinung og vi fortsatt stadig omtales som "gutta". Men det er mange unge folk som pusher feltet fremover, og de har sågar samlet krefter i nettverket " Ung i bærekraft ", som vi straks skal få besøke på bar, i forbindelse med et nettverksarrangement de arrangerer i Bergen. I den forbindelse tar vi en prat med to av grunnleggerne, Julie Elisabeth Smith-Syvertsen, som til daglig jobber i Deloitte, og Sarah Haugvad Andresen, som jobber i Arntzen de Besche. Vi snakker om hvordan det er å være ung leder på vei opp i bærekraftsfeltet, de positive sidene og frustrasjonene. Vi snakker eksplosjonen i folk som jobber på feltet, hvor umulig det ville vært å ansette 200 bærekraftsrådgivere for bare 10 år siden og hvilke utfordringer unge bærekraftsfolk kjenner på. Vi snakker om ansvar og myndighet, karriereveier og forholdet mellom samarbeid og konkurranse blant folk på feltet. Vi snakker bærekraft i forretningsjus og hvorvidt vi bør tenke på bærekraft som et eget felt, eller noe som bør integreres i alt annet. Lars Jacob mimrer tilbake til en deprimerende direktør for samfunnsansvar, vi snakker onkler med opptil flere dieselbiler, slår et slag for mer Champagne i bærekraftssammenhenger og Sveinung hisser seg opp og gir verbale ørefiker. Vi ser inn i spåkulen med tanke på hvor feltet er på vei, vi snakker mer om Champagne og vi anbefaler Julie og Sarah å la seg inspirere av halvautoritære presidenter.
Av Sveinung Jørgensen 05 Mar, 2024
Hva er det egentlig EUs taksonomi og CSRD-direktivet handler om? En måte å tenke på det på, er at det er et forsøk på å klassifisere, operasjonalisere og måle hvilke typer økonomisk aktivitet som representerer bærekraftig verdiskaping og hvilke som representerer ubærekraftig verdiskaping. Eller burde vi heller si grader av bærekraftig verdiskaping? Dette er viktige spørsmål for oss om dagen, ettersom vi nettopp er i prosess med å skrive en ny bok med dette navnet, sammen med våre gode kolleger Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Mark Coffay. Vi hopper med begge beina inn i begrepet bærekraftig verdiskaping, og Lars Jacob starter med å poengtere at det er mer diffust og mindre presist forstått enn for eksempel "bærekraftig utvikling". Vi trekker på forskningen til Florian Lüdeke-Freund og kolleger, og skiller derved mellom fire ulike spørsmål av relevans for å gjenkjenne bærekraftig verdiskaping. Sveinung snakker om nesespray og Lars Jacob sammenligner verdiskaping med pornografi. Vi trekker som vanlig paralleller mellom finansregnskap og bærekraftsrapportering, og drømmer om det presise og objektive. Vi vedgår at det er noe ullent over det hele, og Lars Jacob promenerer ned langs Avenue de Hjertesukk. Sveinung prøver å rydde opp, Lars Jacob ber om unnskyldning til deler av lytterskaren vår, og vi konkluderer med at vi må leve med ullenheten som kanskje, tross alt, er mindre ullete enn vi skal ha det til.
Av Sveinung Jørgensen 29 Feb, 2024
Vi har skrevet en kronikk i Teknisk Ukeblad om EUs “grønne giv” som har sluppet løs en regulatorisk storm på næringslivet, med alt fra EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, “rett til reparasjon”-regelverket, og ikke minst CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive, eller Bærekraftsrapporteringsdirektivet. Men er bedriftene rustet for å leve i et CSRD-univers? Du finner hele kronikken her på NHH sin nettside.
Av Lars Pedersen 15 Feb, 2024
Næringslivet lever allerede i en CSRD-verden, selv om dette bare er begynnelsen. Vi hopper derfor med begge beina inn i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) - en av nøkkelkomponentene i EUs Green Deal, og graver oss samtidig ned i hva dette betyr for vesentlighet generelt og dobbel vesentlighet spesielt. Sveinung tar oss med på en Veneziansk historiereise tilbake til den gangen finansregnskapet ble til. Det får Lars Jacob til å sammenligne finansregnskap med alkohol, og vi gjør noe så esoterisk som å romantisere over finansregnskapet. Dette leder oss inn i en parallell til nåtiden, som er en tilsvarende revolusjon (eller ifølge enkelte, et overgrep!) av samme kaliber som fremveksten av finansiell rapportering. For CSRD markerer jo et enormt veiskille i struktureringen, standardiseringen og påleggingen av måling og rapportering av (såkalt) ikke-finansielle forhold. Vi snakker om CSRDs virkeområde og hvorfor også SMBene må sove utrygt om natten. Vi snakker om EFRAGs rolle i standardsettingen i ESRS, samt deres nye veileder for dobbel vesentlighet i bærekraftsrapportering. Derfor mimrer vi tilbake til da vi arrangerte symposium om dette temaet på European Accounting Associations årskonferanse, og Sveinung påpeker at alt dette er jo egentlig ikke noe nytt - det er jo bare en systematisering og pålegging av ting som har lagt i kortene.  Vi ler i skjegget av de som har sagt "la oss vente på reguleringene", for nå er jo reguleringene her - og de er brutale! Vi er optimistiske på nytten av bærekraftsrapportering, vi lover mange episoder om disse temaene og vi avslutter med et nikk til de såkalte Nordic Sustainability Reporting Standards som er utviklet i regi av Regnskap Norge og samarbeidspartnere.
Av Sveinung Jørgensen 29 Jan, 2024
Vi har skrevet kronikk i Teknisk Ukeblad. Her diskuterer vi det offentliges rolle i bærekraftig utvikling. Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. Nylig skjerpet derfor regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, noe som har stor betydning, siden det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året. Men på hvilke andre måter kan det offentlige gjøre bærekraftig business til sin business? Du finner hele kronikken her på NHH sin nettside.
Av Lars Pedersen 15 Jan, 2024
Et stadig tilbakevendende spørsmål fra lytterne våre er ulike variasjoner over "ja men, hva betyr alt dette greiene her for offentlig sektor?" Det spørsmålet ligger langt fremme i pannebrasken vår om dagen, ettersom vi snart starter et nytt Executive-program for ledere i departementene, og mer generelt fordi det er et spennende spørsmål. For er grønn og rettferdig omstilling likeartet i offentlig sektor som i det private næringsliv, eller er det noe helt annet? Vi starter med en meditasjon over hva vi forstår offentlig sektor som å dreie seg om. Vi snakker statseide bedrifter, alkoholpolitiske virkemidler, offentlige institusjoner og etater, NOUer og lovgivende myndigheter og mye mer. Med et nikk til Bent Sofus Tranøy, spør vi oss om staten burde produsere potetgull og la de private drive helse- og velferdstilbud? Vi svinger innom Kalle Moenes perspektiver på de mange likhetene mellom offentlig og privat verdiskaping. Sveinung graver i mytene om forskjellene mellom det offentlige og det private, vi snakker skoler og barnehager, buss og sykehus, undrer oss over innovasjonsviljen og -evnen i offentlig sektor, og snakker om vår egen arbeidsplass sett fra innsiden. Sveinung peker ut kandidater til fremtidige dypdykk i de mange offentlige irrganger og bærekraft knyttet til disse, og vi går videre et par hakk klokere (tror vi).
Av Sveinung Jørgensen 29 Dec, 2023
Vi har skrevet ny kronikk i Teknisk Ukeblad. Her beskriver vi hvordan vi i snart 100 år har vi laget ting for å kaste dem. For å brukes også, joda - men vi omgir oss stort sett med ting som ikke er designet for gjenbruk. Her trengs det en sirkulær revolusjon. Og nå starter heldigvis et stort løft for å transformere maritimt metall til fremtidens byggematerialer. Du finner hele kronikken her på NHH sin nettside.
Av Sveinung Jørgensen 17 Dec, 2023
Sammen med vår særdeles gode kollega, Siv R. Skard, har vi mottatt NHHs «Pris for fremragende formidling». Juryen skriver i sin begrunnelse: "Vinnerne av årets pris for fremragende forskningsformidling viser med all tydelighet koblingen mellom forskning, undervisning og formidling. De formidler innsikt og arbeidsmetoder fra det økonomisk-administrative forskningsfeltet til personer utenfor akademia. Dette inkluderer formidling gjennom kronikker, intervjuer og innlegg i aviser, radio og TV. De tre forskerne er svært ettertraktede foredragsholdere i næringslivet, som ønsker og har behov for mer kunnskap om forbrukeratferd og bærekraftige forretningsmodeller." Du kan lese mer om saken her på NHH sin nettside.
Av Sveinung Jørgensen 12 Jun, 2023
Vi gløtter inn i fremtiden i en prat med futuristen, CEOen, investoren og teknologen Lars Rinnan fra Amesto NextBridge . Sveinung innrømmer at han undervurderte internett i 1995, og vi spør oss om vi undervurderer eller overvurderer kunstig intelligens generelt og ChatGPT spesielt i 2023. Vi snakker om risikoene ved kunstig intelligens, hvordan teknologien bak ChatGPT egentlig fungerer, og hvordan bruke den best. Vi svinger innom sannsynligheten for at Jørgensen og Pedersen ender sine dager på jorden etter å ha blitt henrettet av en AGI-drevet armé av smarte roboter, men blir enige om å fokusere på oppsiden ved teknologien.  Lars gir eksempler på positive samfunnsmessige ringvirkninger av kunstig intelligens, argumenterer for at data virkelig er i ferd med å bli den nye oljen, og diskuterer potensialet for å kutte CO2-utslipp i ulike bransjer ved hjelp av kunstig intelligens. Vi spoler frem til 2029, snakker om flyvende biler og drømmer om billig, 3D-printet kortreist mat. Vi snakker teknologioptimisme, bærekraftsoptimisme og menneskeoptimisme, og spør oss om vi er på vei inn i en "winner takes all"-verden.
Flere innlegg
Share by: