#JP193: Taktskifte i den grønne omstillingen med Frode Hvattum fra Skift
Vi er ikke så gode på takt og tone i denne podcastserien, men vi er glade i musikk, og Sveinung starter ballet med en musikalsk analogi. Det er veien inn i en samtale om Taktskiftet - et prosjekt i regi av Skift - næringslivets klimaledere. Vi får besøk av Frode Hvattum, som har lang fartstid i å jobbe med grønn omstilling i virksomheter som Accenture, Ruter og Freyr, men som nå arbeider med Skifts innsikts- og påvirkningsarbeid for å lykkes med et taktskifte i den grønne omstillingen. Vi spør oss om hvor det gås minst i takt og hvilke grep som må tas for å samle troppene. Vi trekker linjer fra politiske beslutningstakere til næringslivsledere, snakker både takt, rytme og arytmi og tilkjennegir av at ting av og til går for sakte og av og til for raskt.
Sveinung nikker til våre NHH Executive-programmer i bærekraft for offentlig sektor og applauderer evnen til å håndtere målkonflikter. Lars Jacob minner om flere legendariske Knutsen og Ludvigsen-låter og byr opp til dans. Frode trekker paralleller mellom erfaringene sine med grønn omstilling i virksomhetene han tidligere jobbet med og utfordringene han møter hos en økosystemaktør som Skift. Vi snakker opp til flere ganger om det store dyret, peker på viktigheten av innsiktsarbeid og peker frem mot innsiktene som er innhentet i Taktskiftet-prosjektet. Sveinung gir seg ikke og kjører på med en nattklubbsanalogi, hvilket får Lars Jacob til å dosere over DJens makt og privilegier, før vi blir enige om å ta en ny prat med Frode og Skift når innsiktene fra prosjektet er på plass.
Kull #005 starter 13. oktober 2025
Som vanlig har vi løftet rundt på avfallsposer på Brann stadion i den sirkulære økonomiens tjeneste, og da kan man kjenne ordentlig på hvor krevende det sirkulære skiftet er. Og det trengs mange og mangfoldige tiltak og virkemidler for å lykkes med overgangen til den sirkulære økonomien. Derfor tar vi en prat om "Ikke rett fram" - rapporten til ekspertgruppen for sirkulærøkonomi som har lagt frem sine anbefalinger. Vi snakker om hovedtrekkene i rapporten og de konkrete anbefalingene både for økonomien i det store og i de sektorspesifikke anbefalingene. Vi snakker om tiltak som kan redusere overforbruk og tiltak som kan ansvarliggjøre produsentene. Vi trekker linjer til utviklingstrekkene i EU og snakker om målrettet medisin og målrettede tiltak. Lars Jacob har ikke Milton Friedman på nattbordet men er en økonomiromantiker, Sveinung løfter noen store sekker som skal sendes til Infinitum, vi drar nesten på løpetur og peker tilbake til samtalen vår med Ingrid Mørk om bærekraft i staten. Sveinung kjøper seg stakeutstyr og reparerer kjøkkenet, mens Lars Jacob overforbruker for harde livet til sitt nye kjøkken. Det leder oss inn i en prat om hvor krevende det kan være å lykkes med sirkulære løsninger, og verdikjedeimplikasjonene av det sirkulære skiftet. Vi forteller om da vi snakket med ekspertgruppen om forskningen vår på sirkulære forretningsmodeller, Lars Jacob er bekymret for prismekanismen, vi snakker eksternaliteter og nikker til venner og kjente på sirkulærfeltet. Sveinung har trua tross alt, vi gleder oss over ekspertise, er likevel betenkt over omfanget i utfordringen og ser frem til mer dykking ned i arbeidet til ekspertgruppen.
Hva gjør man når hjernen ikke lengre spiller på lag? Det spørsmålet måtte dessverre Ingrid Grimsmo Jørgensen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, ta stilling til etter at et septisk sjokk nesten tok livet av henne, og påførte henne en rekke kognitive skader. Ingrid er for mange best kjent som influencer på områdene antimobbing og inkludering, og for en engere krets kjent som konen til Sveinung (noen må jo være det også, så takk til henne for å ta en for laget!). Fra et sommerhus på stranden utenfor København, tar Jørgensen, Jørgensen og Pedersen (og faktisk, som det viser seg underveis, enda en Jørgensen) en prat om Ingrids historie. I en kronikk i Khrono og påfølgende artikler både i Khrono og GD har Ingrid valgt å dele historien om hvordan en serie hjerneinfarkt har skadet det viktigste arbeidsverktøyet hennes, og hvordan hun jobber hver dag for å mestre dette. Vi snakker om historien som ledet frem til situasjonen i dag, nevropsykologiske utredninger og rehabilitering på Sunnaas. Sveinung snakker om mennesker som spretter tilbake når de treffer veggen, Lars Jacob mimrer om Kjell Bækkelunds fingre, vi får besøk av en chihuahua og Ingrid holder oss på den smale stil. Vi drar fra vinbarer i København (selv om Ingrid vil bli der) til en samtale om ulike typer inkludering, skryter av Ingrids arbeidsgiver og NAV-kontakt og snakker om kalendre og utladede batterier. Ingrid hinter til at vi jobber for mye, Lars Jacob er i markedet for et dansk strandhus, Ingrid og Sveinungs barn gjør sin entre i samtalen og vi gleder oss over livet - tross alt. For det er fortsatt mye å glede seg til.
Hjelpe og trøste så hyggelig for Sveinung å snakke om offentlig sektor! Og særlig når vi får besøk av vår NHH Executive-alumna Ingrid Cecilie Mørk, som var med oss på Bærekraftig Business kull #004 og som pusher bærekraft på ledere i staten. Og Sveinung fikk den strålende ideen om å invitere henne. Eller var det Lars Jacob som fikk den? I alle fall er Ingrid, som i det daglige jobber i DFØ, en slags "bærekraft i det offentlige"-influencer, og vi har nettopp hatt henne på besøk i Executive-programmet vårt for ledere i departementsfellesskapet og da fikk vi endelig anledning til et bærekraftseventyr sammen. Vi tar som utgangspunkt en artikkel Ingrid skrev i "Stat og styring", med tittelen "Staten henger etter". Så vi diskuterer nettopp det, og spør oss om det virkelig er slik, og om hvordan farten og retningen er på bærekraftsarbeidet i offentlig sektor. Ingrid drar en klesbransjeparallell, vi snakker sentrifuger og vaskebrett og spør oss om staten kan være ens store kjærlighet. Vi snakker om å snu seg raskt rundt, diskuterer hva staten er god på, og forsøker å nyansere samtidig som vi injiserer adrenalin i hjertet til staten. Vi utfordrer Ingrid på å fortelle om innsiktsarbeidet hun har gjort i kartleggingen av bærekraftsarbeid i staten (selv om vi risikerer at hun må drepe oss). Det blir fragmentering og uklar styring, utfordringer med kompetanse og motstridende insentiver. Vi snakker symbol og struktur, trekker paralleller til digital transformasjon, og innser at det er strekk i laget. Vaskebrettet til Sveinung gjør en appearance, vi lurer på om DFØ er hot i selskapslivet og insisterer på å snakke mye om dobbel vesentlighet. Sveinung peker tilbake til praten vår med Frode Hvattum fra Skift, det store dyret dukker opp igjen, Lars Jacob har fått kjeft mens han tok en drink, og plutselig tar samtalen en vending. For Lars Jacob anklages for å ønske seg kinesiske tilstander, for han er jo over gjennomsnittlig fed up med politikken, og er derfor mer glad i byråkrater. Sveinung pusher tilbake, og vi krangler med kjærlighet, og det skal vi faen ta gjøre mer av. Sveinung tegner opp et skremmebilde, men Lars Jacob blir motivert av det, og så dukker Pippi opp. Sveinung får vann på mølla og dytter enda hardere, så Lars Jacob må late som om han backtracker, men det gjør han egentlig ikke. For mens Sveinung synger de folkevalgtes hymne, er Lars Jacob glad for å snakke om noe gøy. Vi blir litt nedslått av å tenke på veien det går, men er enige om at institusjonenes motstandskraft er viktig. Vi applauderer filosofisk høyttenkning, er bekymret for verden, Sveinung tenker nye institusjoner og vi jazzer i vei. Til slutt drar Sveinung oss inn igjen i Ingrids tid i Bærekraftig business-programmet og vi snakker livslang læring og Ingrid setter ord på læring på tvers av sektorer og verdener.
Streaken er brutt og Lars Jacob er litt skuffet, for han liker å slippe en episode i uken, og nå har det vært to uker uten. Men både syv tonn våt jord og selveste Paris har stått i veien for det, så han aksepterer et verdig nederlag. For vi har vært på reise til et årlig høydepunkt, nemlig årskonferansen til ARCS: the Alliance for Research in Corporate Sustainability, som ble arrangert av kremhandelshøyskolen HEC Paris i starten av juni. Der presenterte doktorgradsstipendiaten vår, Rieke Sophie Kohn, forskningen vår på bærekraft og vin. Vi har kjørt smakseksperimenter på Ypper i Bergen og forsket på denne tematikken sammen med Vinmonopolet i årevis, og nå er forskningen på vei ut i verden. Vi har mange baller i luften samtidig på forskningsfronten om dagen, og det forteller vi litt om. Derfra hopper vi inn i Parisreisen, hvor vi fikk tatt fingeren på pulsen av forskningen på bærekraftig business, sammen med de ledende forskerne i verden. Der ble det snakk om både det globale sør sin rolle for bærekraftig business, utviklingstrekkene i EU sett fra Frankrikes hjerte og vår venn Carolines opptreden i TV-serien om Oljefondet. Vi snakker om grønn energi, mainstreamingen av bærekraftig business på godt og vondt, våre amerikanske kollegers blikk på utviklingen i Europa og Sveinung er villig til å reise til Singapore. Vi snakker om små byer, store byer og kjempestore byer, Lars Jacob drar (nok en gang) en kaotisk tankerekke og det drar oss inn i en rant om panelsamtaler. Lars Jacob lander det med en svært esoterisk teori inspirert av Dante, og vi nikker til vår gamle mentor Knut J. Ims. Til slutt blir vi enige om å dra tilbake til Paris snarest.
Hva skal til for å få endring til å skje? Det spørsmålet er sentralt for alle og til alle tider, og for enhver som prøver å lykkes med bærekraftig business er det et helt essensielt spørsmål. To av NHH Executive-studentene våre oppfordret oss til et dypdykk i dette spørsmålet, så vi benyttet sjansen til å invitere våre gode venn og kollega Monica Rydland. Hun har forsket på endringsledelse og endringsagenter i årevis, og arbeider også med dette i Executive-undervisning og som gründer i Co-Create. Monica drar oss med inn i kunnskapen om endringer og hvorfor det er så vanskelig. Vi snakker om endring i motvind og medvind, spør oss om Lean er lystbetont eller ikke og diskuterer endringsagenter på ulike nivåer av organisasjonen. En 13-årig versjon av Monicas sønn gjør sin ankomst, hvilket drar oss inn i to ulike paradigmer på endringsledelse. Sveinung snakker om Farmen, vi får treffe både Børge Beskytter, Frida Fasilitator og flere andre endringsaktører. Vi minner om Victor Normans gamle gravlundsmetafor, mens Lars Jacob snakker om Chesterton's Fence og en hissig okse. Vi gleder oss over Monicas sprang inn i gründertilværelsen, hvor hun arbeider forskningsbasert med endringsledelse, og Monica forteller om samarbeidet hennes med kreative aktører som Thea Hjelmeland. Vi snakker om barns naturlige innovasjonsevner og hvorfor voksne må gå på innovasjonskompetanse for å trigge det samme. Lars Jacob trekker linjer fra endringsledelse til teamledelse og vi blir enige om at vi må snakkes igjen på lufta for å grave oss enda lengre ned i endringsagenter og endringsledelse for bærekraft.
Vi står ikke bare i en krise, men i en polykrise - eller kanskje flere polykriser. Dette er premisset for EY-rapporten "A New Economy", som både diagnostiserer det ubærekraftige ved økonomien vår, men også peker ut mer bærekraftige retninger og omstillingene som må til for å komme seg dit. Vi tok derfor en prat med Hanne Thornam, leder i Norden for EYs Climate Change and Sustainability Services-enhet. Hanne, som er NHH alumna og som har vært på bærekraftsfeltet lenge, gir innblikk i rapporten, det underliggende problembildet og endringene hun ser i næringslivet hun arbeider med. Vi snakker om muligheten til å sove godt for de som har ansvar for bærekraft, graver oss ned i polikrisebildet og spør oss om det er mulig å ha håp i møte med disse problemene. Vi hopper fra sirkulærøkonomi til efficiency, Sveinung hisser seg opp over kjøpesentre i London, etter at Lars Jacob snakker opp high-end fashion-selskaper. Hanne fortviler over stadig brutte varmerekorder, vi får høre om hvordan endringsviljen til næringslivet ser ut fra EYs kontorer og diskuterer de store dominobrikkene som må falle for at ekte endring skal skje. Fremtiden vil uansett være radikal annerledes, enten på godt eller vondt, argumenterer Hanne for, og Lars Jacob jazzer over klimaforebygging kontra klimatilpasning. Vi argumenterer for at vi skal se på hva bedriftene gjør heller enn hva de sier, snakker om at det er trangere på bærekraftskontorene til EY om dagen, innser at vi er "original gamers" og Hanne hyller EU for å være endringsmotor på bærekraftsfeltet. Vi snakker om at bærekraftsmarkedet er i vekst, Sveinung nikker til Florida og vi gleder oss over færre klimaskeptikere på radio. Vi svinger innom degrowth, snakker om nye måter å leve på, spør Hanne om hva hun ville gjort hvis hun ikke jobbet i EY og snakker om hvor de store bærekraftskampene står. AI skjønner kanskje ikke hva Lars Jacob sier, men hadde den gjort det, ville den sagt at han sier altfor ofte i denne podcastserien at det er nok problemer til alle der ute.
Kull #004 starter 26. august 2024
Da vi bestemte oss for å skrive boken " RESTART: 7 veier til bærekraftig business " i 2017, var det lite som tydet på at den engelske utvidede utgaven " RESTART Sustainable Business Model Innovation ", som ble utgitt Open Access på Palgrave MacMillan i 2018, skulle bli lastet ned mer enn en million ganger. Men i forrige uke skjedde nettopp det, og vi vier episoden til en meditasjon over boken, rammeverket, hva som har skjedd og ikke skjedd, og mye mer. Vi snakker om dårlige livsvalg og diskuterer verdien av en bok gjennom akademias historie. Vi trekker opp bakteppet til bøkene våre, "Ansvarlig og lønnsom" og "RESTART", og vi kommer inn på utviklingen av fagfeltet bærekraftige forretningsmodeller i Norge. Vi spør oss om bokens grunnleggende premiss holder seg etter alle disse årene, Lars Jacob gjør en Elon Musk-innrømmelse men blir forsvart av Sveinung, og vi diskuterer risikoen ved å skrive ned ting. Vi drar til London og treffer redaktøren vår, som forteller oss at boken vår er Palgrave MacMillans (trolig) mest nedlastede bok. Vi diskuterer complianceifisering og governanceifisering, og slår et slag for innovasjonens plass i dette utviklingsbildet. Vi vinker til Ioannis Ioannou og hans arbeid med ESG-press og virksomheters responser, Sveinung forteller at vi mot bedre vitende skriver bok nok en gang, denne gangen sammen med Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Coffay, men denne gangen om bærekraftig verdiskaping. Lars Jacob trekker en mobbeparallell og vi takker mødrene våre. Vi leser RESTART både forlengs og baklengs, diskuterer akronymer og avslutter med å gratulere oss selv.
Det er ingenting vi liker bedre enn store utopiske ideer som likevel på merkelig vis føles mulige. Derfor satte vi oss for en tid tilbake ned sammen med våre gode venner Anders Sletten Eide, Bjørnar Andersen og Fredrik Barth i Vill Arkitektur for å drømme frem en ny, sirkulær Old Trafford. Ja, vi snakker om stadionet til en av verdens største klubber, Manchester United. Arkitektene laget skisser og illustrasjoner, vi skrev en konsepttekst sammen, og sendte det til Manchester Evening News, som valgte å profilere ideen i lørdagsnummeret av avisen sin . Dette har satt i gang dekning av saken i en rekke andre medier og vi venter bare nå på telefonen fra Sir Jim Ratcliffe og de andre eierne av Manchester United om at de ønsker å gå for byggingen av den nye sirkulære drømmenes teater. I denne episoden setter vi oss ned sammen med Anders og Fredrik for å snakke om visjonen og hvordan den kan være mulig. Vi starter med en meditasjon over sammenhengen mellom Bergen og Manchester. Vi snakker musikk og kultur, lidelse og stolthet, næringslivshistorie og skjebnefellesskapet i å være nummer to-byen. Anders og Fredrik forteller om bakteppet for ideen og hvordan de har konseptualisert det sirkulære Old Trafford. Vi snakker teglstein og menneskerettighetsbrudd, oppsirkulert stål og digitale fronter. Vi flyr fra The Sphere i Las Vegas til regntunge gater i Bergen og Manchester. Fredrik snakker sirkulærdesign 2.0 eller kanskje 3.0 - langt hinsides gimmicks og objektporno, og langt inn i den industrialiserte, oppsirkulerte verdenen vi er nødt til å skape. Sveinung finner frem keeperhanskene, vi snakker om alt fra menisker på glass og prostatakjertler med gullbiter til industriell historie, arkitektonisk innovasjon på tidlig 1900-tall, bombing under krigen og det som verre er. Vi forteller om vår nye kronikk om prosjektet som er trykket i Teknisk Ukeblad og intervjuet vi gjorde med Manchester Uniteds norske supporterklubb. Lars Jacob kommer på at denne episoden egentlig er et liveinnspilt vedtaksmøte og gestalter sin indre Bjørnar Andersen. Sveinung synger som vanlig Brann-sanger, vi snakker om Lars Jacobs triste fotballkarriere, Anders forteller om det spennende arbeidet til Vill Arkitektur med å designe ny, oppsirkulert spillerlounge på Brann Stadion og jaggu om vi ikke får snakket litt om CO2 og ressursknapphet også. Episoden kunne egentlig vart i 50 år, for dette er jo så moro å snakke om at det egentlig er for mye moro på en gang til å klare å formidle.