Løser du rett problem?

“I fix your X!” Slik lyder slagordet i  “ The Lean Entrepreneur ” av Brant Cooper og Patrick Vlaskovits (2012), en fargerik bestselger som dumpet ned i postkassen for litt siden. De mener nøkkelen til vellykket entreprenørskap er å forstå hva som er kundenes problem (les: X) – og finne en effektiv løsning på det. Altfor mange, hevder de, forsøker å presse sine produkter og tjenester på kundene uten å undersøke om dette er en “løsning” de har behov for.

Vi er over gjennomsnittlig interessert i problemer. Ofte blir vi spurt hvorfor vi ikke er mer opptatt av løsninger. Vel, selvfølgelig er vi også opptatt av å finne gode løsninger. Men som Cooper og Vlaskovits også forfekter, påstår vi at nye og kreative løsninger kan handle om å bli mer bevisst på hva som er det underliggende problemet.

Albert Einstein forstod dette bedre enn de fleste. Han hevdet at hvis han ble tvunget til å løse et verdensproblem på én time, og om det så stod om livet hans, ville han brukt 55 minutter på formulere hva som egentlig var problemet og 5 minutter på  å løse det. Eller som Cooper og Vlaskovits skriver: “I fix your X!”. Forfatterne argumenterer for at entreprenører bør være mer opptatte av hva som er kundens problem, og mindre opptatt av produktet de selger eller kundesegmentet de ønsker å få innpass i.

Hva er problemet?

En av entreprenørens største utfordringer er følgelig å finne ut hva som  er kundens problem (X).  Videre må de finne ut om produktet eller tjenesten deres (Y) virkelig løser dette problemet på en bedre måte enn de konkurrerende løsningene.  Cooper og Vlaskovits oppfordrer entreprenører spesielt, og beslutningstakere generelt, til å ta et steg tilbake og spørre: Hvilket problem løser vi eller ønsker vi å løse? Og hvem er dette aktuelt for? Videre: Føler de potensielle kundene virkelig at dette problemet er så “smertefullt” at de er villig til å gjøre noe med det?

Måten vi formulerer problemet på er avgjørende for hvilke løsninger vi foreskriver i ulike situasjoner. Formuleres problemet galt, risikerer man å forsøke å løse “galt” problem. Som entreprenør kommer man til kort hvis man satser på å presse sin løsning på kundene. Dette illustreres i boken ved å vise til det kjente utsagnet “If all you have is a hammer, everything looks like a nail”.Selv har vi studert dette misforholdet mellom problemformuleringer og -løsninger i mange ulike sammenhenger (les mer om vår forskning her ). Entreprenørskap er et av områdene hvor dette er svært aktuelt, særlig i de tilfellene hvor entreprenøren har en helt ny løsning (Y) på et problem (X) som  ennå ikke er kjent i det aktuelle markedet. Da er det ekstra viktig at entreprenøren tester om løsningen oppleves attraktiv for de riktige kundene, og om de er villige til å betale for den, før produktet eller tjenesten blir tilbudt i stor skala.

Hva er ditt problem? 

The Lean Entrepreneur gir en god introduksjon til problemløsning, innovasjon og entreprenørskap. Selv vurderer Sveinung å bruke et kapittel eller to fra denne boken i et kurs han holder i strategi og entreprenørskap på HiL. The Lean Entrepreneur er forresten inspirert av Eric Ries’  The Lean Startup  (2011).

Kommer dere over andre bøker eller artikler som bruker det problembaserte perspektivet i ulike sammenhenger, er vi svært interessert i å høre om det. Del det med oss i kommenatarfeltet nedenfor, på Facebook eller på Twitter. Og fortell oss gjerne om egne erfaringer med problemformulering og -løsning i ulike kontekster.

 

Kilder:

Cooper, B and Vlaskovits, P. (2012). The Lean Entrepreneurship: How Visionaries Create Products, Innovate with New Ventures, and Disrupt Markets. Hoboken, N.J.: Wiley.

Ries, E. (2011). The Lean Startup: How Constant Innovation Creates Radically Successful Businesses. New York: Penguin Group.

 

 

 

 

The post Løser du rett problem? appeared first on Jørgensen | Pedersen.

#JP135: Verktøy og teknikker for bærekraftig forretningsmodellinnovasjon med Matthew Coffay

Av Sveinung Jørgensen • 30 Apr, 2024
Selv om vi ofte jobber i tospann, har vi den siste tiden utvidet forskningsteamet vårt på Centre for Sustainable Business, både med doktorgradsstudenter og mer erfarne forskere. I denne episoden tar vi en prat med vår nyansatte forsker Matthew Mark Coffay, som skal lede forskningsarbeidet vårt i Grønn plattform-prosjektet OPPSIRK - Oppsirkulering av maritimt metall. Dette prosjektet med 175 millioner kroner i budsjett, inkluderer et titalls bedrifter i verdikjeden for maritimt metall, med den hensikt å utvikle et sirkulært økosystem fra oljerigger og skip hele veien til nye bygg. Matthew har nylig avsluttet doktorgradsarbeidet sitt på bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, og har særlig ekspertise på såkalte verktøy og teknikker (tools and techniques) for bærekraftig og sirkulær forretningsmodellinnovasjon. Matthew forteller om erfaringene sine med å utvikle slike verktøy sammen med den verdensledende forskeren Nancy Bocken . Vi snakker om hvorfor verktøy og teknikker er sentralt på forretningsmodellfeltet, og både hva slags verdi de har i et innovasjonsperspektiv for bedriftene og i et forskningsperspektiv. Som vanlig stiller vi spørsmål som inneholder flere spørsmål. Matthew snakker både norsk og engelsk i samtalen, men vi kjører tospråklig rigg, og det får selvsagt også Sveinung til å snakke litt engelsk. Vi snakker om longitudinell forskning på grønn innovasjon, forteller om den forestående OPPSIRK-workshopen på USF Verftet i Bergen, Matthew forteller om bakgrunnen sin som entreprenør, og Lars Jacob snakker opp verdien av entreprenørskap når man ønsker seg et "boutique"-forskningssenter. Vi kikker inn i den treårige spåkulen og takker Matthew for viljen til å hoppe opp i et basseng som kanskje inneholder syre, og ser frem til flere samtaler om prosessene og resultatene fra OPPSIRK-prosjektet.

#JP130: Grønn omstilling i praksis og bærekraftskompetansen som skal til med Maiken Moe

26 Mar, 2024
Vi er veldig heldige som har mange årskull med tidligere Executive-studenter fra NHH Executive-modulen vår i bærekraftig business, og i denne episoden får vi besøk av selveste "pasient 0". For det var faktisk Maiken Moe, Sustainability Specialist i Hydro, som iherdig ringte og ringte og sørget for at vi i sin tid startet første kull av programmet. Siden den gang har Maiken både klatret i hierarkiet og flyttet seg inn i kjernen av Hydros team som arbeider med overgangen til nullutslippssamfunnet . Vi snakker om hva videreutdanning i bærekraftig business gjør med deg og hvordan det påvirker arbeidshverdagen. Maiken forteller om de store bærekraftsambisjonene til Hydro, både med hensyn til å levere løsninger som kan gjøre kundene deres grønnere, og med hensyn til å redusere egne negative fotavtrykk. Vi snakker om vindkraft og involvering av lokalsamfunn. Maiken reflekterer over utviklingen internt i et konsern av Hydros størrelse og bevegelsen både med hensyn til strategi, operasjoner og ansattes kompetanse. Vi spør Maiken om hva hun ville ønsket seg om hun skulle tatt et Executive-program i bærekraftig business igjen, fremhever viktigheten av interessentinvolvering, og konkluderer med at tross alt, selv om bærekraftsproblemene blir mer og mer krevende, går ting likevel riktig vei.

#JP128: Å være ung i bærekraft med Julie Elisabeth Smith-Syvertsen og Sarah Haugvad Andresen fra Ung i bærekraft

Av Sveinung Jørgensen • 12 Mar, 2024
Vi kan ikke lengre skryte på oss å være unge i bærekraftsfeltet, selv om Jørgensen heter Sveinung og vi fortsatt stadig omtales som "gutta". Men det er mange unge folk som pusher feltet fremover, og de har sågar samlet krefter i nettverket " Ung i bærekraft ", som vi straks skal få besøke på bar, i forbindelse med et nettverksarrangement de arrangerer i Bergen. I den forbindelse tar vi en prat med to av grunnleggerne, Julie Elisabeth Smith-Syvertsen, som til daglig jobber i Deloitte, og Sarah Haugvad Andresen, som jobber i Arntzen de Besche. Vi snakker om hvordan det er å være ung leder på vei opp i bærekraftsfeltet, de positive sidene og frustrasjonene. Vi snakker eksplosjonen i folk som jobber på feltet, hvor umulig det ville vært å ansette 200 bærekraftsrådgivere for bare 10 år siden og hvilke utfordringer unge bærekraftsfolk kjenner på. Vi snakker om ansvar og myndighet, karriereveier og forholdet mellom samarbeid og konkurranse blant folk på feltet. Vi snakker bærekraft i forretningsjus og hvorvidt vi bør tenke på bærekraft som et eget felt, eller noe som bør integreres i alt annet. Lars Jacob mimrer tilbake til en deprimerende direktør for samfunnsansvar, vi snakker onkler med opptil flere dieselbiler, slår et slag for mer Champagne i bærekraftssammenhenger og Sveinung hisser seg opp og gir verbale ørefiker. Vi ser inn i spåkulen med tanke på hvor feltet er på vei, vi snakker mer om Champagne og vi anbefaler Julie og Sarah å la seg inspirere av halvautoritære presidenter.

#JP127: Bærekraftig verdiskaping

Av Sveinung Jørgensen • 05 Mar, 2024
Hva er det egentlig EUs taksonomi og CSRD-direktivet handler om? En måte å tenke på det på, er at det er et forsøk på å klassifisere, operasjonalisere og måle hvilke typer økonomisk aktivitet som representerer bærekraftig verdiskaping og hvilke som representerer ubærekraftig verdiskaping. Eller burde vi heller si grader av bærekraftig verdiskaping? Dette er viktige spørsmål for oss om dagen, ettersom vi nettopp er i prosess med å skrive en ny bok med dette navnet, sammen med våre gode kolleger Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Mark Coffay. Vi hopper med begge beina inn i begrepet bærekraftig verdiskaping, og Lars Jacob starter med å poengtere at det er mer diffust og mindre presist forstått enn for eksempel "bærekraftig utvikling". Vi trekker på forskningen til Florian Lüdeke-Freund og kolleger, og skiller derved mellom fire ulike spørsmål av relevans for å gjenkjenne bærekraftig verdiskaping. Sveinung snakker om nesespray og Lars Jacob sammenligner verdiskaping med pornografi. Vi trekker som vanlig paralleller mellom finansregnskap og bærekraftsrapportering, og drømmer om det presise og objektive. Vi vedgår at det er noe ullent over det hele, og Lars Jacob promenerer ned langs Avenue de Hjertesukk. Sveinung prøver å rydde opp, Lars Jacob ber om unnskyldning til deler av lytterskaren vår, og vi konkluderer med at vi må leve med ullenheten som kanskje, tross alt, er mindre ullete enn vi skal ha det til.

Klar, ferdig, rapportér for bærekraft

Av Sveinung Jørgensen • 29 Feb, 2024
Vi har skrevet en kronikk i Teknisk Ukeblad om EUs “grønne giv” som har sluppet løs en regulatorisk storm på næringslivet, med alt fra EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, “rett til reparasjon”-regelverket, og ikke minst CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive, eller Bærekraftsrapporteringsdirektivet. Men er bedriftene rustet for å leve i et CSRD-univers? Du finner hele kronikken her på NHH sin nettside.

Bærekraftseventyr JP125: CSRD og dobbel vesentlighet

Av Lars Pedersen • 15 Feb, 2024
Næringslivet lever allerede i en CSRD-verden, selv om dette bare er begynnelsen. Vi hopper derfor med begge beina inn i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) - en av nøkkelkomponentene i EUs Green Deal, og graver oss samtidig ned i hva dette betyr for vesentlighet generelt og dobbel vesentlighet spesielt. Sveinung tar oss med på en Veneziansk historiereise tilbake til den gangen finansregnskapet ble til. Det får Lars Jacob til å sammenligne finansregnskap med alkohol, og vi gjør noe så esoterisk som å romantisere over finansregnskapet. Dette leder oss inn i en parallell til nåtiden, som er en tilsvarende revolusjon (eller ifølge enkelte, et overgrep!) av samme kaliber som fremveksten av finansiell rapportering. For CSRD markerer jo et enormt veiskille i struktureringen, standardiseringen og påleggingen av måling og rapportering av (såkalt) ikke-finansielle forhold. Vi snakker om CSRDs virkeområde og hvorfor også SMBene må sove utrygt om natten. Vi snakker om EFRAGs rolle i standardsettingen i ESRS, samt deres nye veileder for dobbel vesentlighet i bærekraftsrapportering. Derfor mimrer vi tilbake til da vi arrangerte symposium om dette temaet på European Accounting Associations årskonferanse, og Sveinung påpeker at alt dette er jo egentlig ikke noe nytt - det er jo bare en systematisering og pålegging av ting som har lagt i kortene.  Vi ler i skjegget av de som har sagt "la oss vente på reguleringene", for nå er jo reguleringene her - og de er brutale! Vi er optimistiske på nytten av bærekraftsrapportering, vi lover mange episoder om disse temaene og vi avslutter med et nikk til de såkalte Nordic Sustainability Reporting Standards som er utviklet i regi av Regnskap Norge og samarbeidspartnere.

Bærekraft er det offentliges business

Av Sveinung Jørgensen • 29 Jan, 2024
Vi har skrevet kronikk i Teknisk Ukeblad. Her diskuterer vi det offentliges rolle i bærekraftig utvikling. Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. Nylig skjerpet derfor regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, noe som har stor betydning, siden det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året. Men på hvilke andre måter kan det offentlige gjøre bærekraftig business til sin business? Du finner hele kronikken her på NHH sin nettside.

Bærekraftseventyr JP120: Bærekraft i offentlig sektor

Av Lars Pedersen • 15 Jan, 2024
Et stadig tilbakevendende spørsmål fra lytterne våre er ulike variasjoner over "ja men, hva betyr alt dette greiene her for offentlig sektor?" Det spørsmålet ligger langt fremme i pannebrasken vår om dagen, ettersom vi snart starter et nytt Executive-program for ledere i departementene, og mer generelt fordi det er et spennende spørsmål. For er grønn og rettferdig omstilling likeartet i offentlig sektor som i det private næringsliv, eller er det noe helt annet? Vi starter med en meditasjon over hva vi forstår offentlig sektor som å dreie seg om. Vi snakker statseide bedrifter, alkoholpolitiske virkemidler, offentlige institusjoner og etater, NOUer og lovgivende myndigheter og mye mer. Med et nikk til Bent Sofus Tranøy, spør vi oss om staten burde produsere potetgull og la de private drive helse- og velferdstilbud? Vi svinger innom Kalle Moenes perspektiver på de mange likhetene mellom offentlig og privat verdiskaping. Sveinung graver i mytene om forskjellene mellom det offentlige og det private, vi snakker skoler og barnehager, buss og sykehus, undrer oss over innovasjonsviljen og -evnen i offentlig sektor, og snakker om vår egen arbeidsplass sett fra innsiden. Sveinung peker ut kandidater til fremtidige dypdykk i de mange offentlige irrganger og bærekraft knyttet til disse, og vi går videre et par hakk klokere (tror vi).

Er ditt neste bygg laget av et gammelt skip?

Av Sveinung Jørgensen • 29 Dec, 2023
Vi har skrevet ny kronikk i Teknisk Ukeblad. Her beskriver vi hvordan vi i snart 100 år har vi laget ting for å kaste dem. For å brukes også, joda - men vi omgir oss stort sett med ting som ikke er designet for gjenbruk. Her trengs det en sirkulær revolusjon. Og nå starter heldigvis et stort løft for å transformere maritimt metall til fremtidens byggematerialer. Du finner hele kronikken her på NHH sin nettside.

Jørgensen, Pedersen og Skard vant NHHs Formidlingspris

Av Sveinung Jørgensen • 17 Dec, 2023
Sammen med vår særdeles gode kollega, Siv R. Skard, har vi mottatt NHHs «Pris for fremragende formidling». Juryen skriver i sin begrunnelse: "Vinnerne av årets pris for fremragende forskningsformidling viser med all tydelighet koblingen mellom forskning, undervisning og formidling. De formidler innsikt og arbeidsmetoder fra det økonomisk-administrative forskningsfeltet til personer utenfor akademia. Dette inkluderer formidling gjennom kronikker, intervjuer og innlegg i aviser, radio og TV. De tre forskerne er svært ettertraktede foredragsholdere i næringslivet, som ønsker og har behov for mer kunnskap om forbrukeratferd og bærekraftige forretningsmodeller." Du kan lese mer om saken her på NHH sin nettside.
Flere innlegg
Share by: